Would you be my Valentine?

Så er dagen over oss igjen. Personlig har jeg ikke noe stort forhold til denne dagen. Ikke annet enn at jeg registrerer at alle butikker sier at jeg må huske på å fortelle min kjære hvor mye han betyr for meg. Og kanskje viktigst, han må huske å fortelle meg det.
Personlig ville jeg satt større pris på om samboeren kom seilende med en blomsterbukett eller lignende en hvilken som helst annen dag i året. En dag hvor han selv har kommet på tanken om at han skal kjøpe blomster eller noe fordi han syns jeg fortjener det. Ikke fordi etthvert butikkvindu har fortalt ham at han må tenke på meg. Og han MÅ tenke på meg akkurat i dag.

For meg er faktisk dette nok en dag som handelsstanden har overtatt for å suge penger ut av forbrukeren. Litt sånn som halloween. Men for all del, jeg er ikke helt kynisk. Det er fint å ha en dag for å feire kjærligheten, jeg syns bare det har tatt litt overhånd.
Også kan jeg ikke helt fri meg fra tanken på at denne dagen må være noe herk for de som ikke har noen å feire dagen med. Når hele samfunnet trykker det opp i trynet på deg at det eneste som betyr noe er å ha “someone special” i livet. Ikke vet jeg, jeg skal ikke uttale meg på de singles vegne. Jeg bare tenker at det må være en dag som blir vel tung for enkelte. Og det er ikke en gang en dag som har vært tradisjon for oss å feire ” i all evighet” heller.

Likevel kan jeg jo ikke fri meg for at jeg syns det var utrolig hyggelig at det lå en gave i postkassen fra min aller beste venn i hele verden.
Frode: du er bare det flotteste menneske som finnes. Jeg er evig takknemlig for ditt vennskap. Tusen takk for at vi møttes den gang da og at vi fortsatt er her vi er

Til dere alle:

Free Myspace Graphics